Tuesday 24 September 2019

2019 Day 267

Dedh Dew Cans Trei Ügens ha Seyth


De Meurth, pajwora warn ügens mis Gwedngala
Tuesday, 24th September

Ha my o kerdhes dres coos bian my a glowas son “tapp, tapp”. My a viras emann ha gweles golowas bian a rüdh. Ello whei y welas? Tho hei casek coos war welen nerth. Nag era hei war wedhen. Ma casegy coos o shyndya gwelynny nerth. Üjy hei o whilas prev po eus whans dhedhy a wil tros ûhel? Gleb ew an gewer hedhyw. Ma dowr o resek e'n gover bian. Nag ew an dowr cler. Nag ew an dowr e'n ryvar bian cler naneyl. Thera dhen glaw poos. Ev a wolhas prei dhort an gladnow. Nebes slotterüs ew an ryvar.
As I walked through a little wood I heard a “tap, tap” sound. I looked up and saw a little flash of red. Can you see it? It was a woodpecker on a power pole. It was not on a tree. Woodpeckers damage power poles. Is it looking for an insect or does it want to make a loud noise? The weather today is wet. There is water running in the little stream. The water is not clear. The water in the little river is not clear either. We have had heavy rain. It washed mud from the banks. The river is a bit muddy.

Deg ger rag hedhyw: Ten words for today

coos wood > cosow
casek coos (f) woodpecker (literally wood mare) > casegy coos
gladn (f) bank (of river, etc.), brim, edge, verge, margin < gladnow
gover stream, brook (you can also use gooth (f) as in placename Ponsanooth)
gwelen (f) pole > gwelynny (for large pole you can use gwedhen)
gwedhen (f) tree (or large pole)
nerth power, energy, force, might, etc.
prei mud, clay
shyndya damage, injure (you can also use gwil drog dhe)
slotterümuddy (from dialect slottery)

No comments:

Post a Comment